Hvordan opplever pasienter med tannbehandlingsangst kognitiv atferdsterapi i TOO-tilbudet?
En ny vitenskapelig artikkel viser hvordan pasienter med tannbehandlingsangst opplever kognitiv atferdsterapi (KAT, CBT) i TOO-tilbudet.
Behandlingen gjennomføres av tverrfaglige team bestående av psykologer og tannhelsepersonell, og studien gir et innblikk i hvilke faktorer som fremmer motivasjon, mestring og endring hos pasientene.
Studien bygger på individuelle intervjuer med pasienter og anvender selvbestemmelsesteorien (Self-Determination Theory, SDT, Deci & Ryan) som rammeverk for å forstå hva som fremmer motivasjon, mestring og endring i behandlingen.
Resultatene viser at pasientenes erfaringer særlig preges av:
- å etablere trygge og støttende relasjoner til behandlerne
- å utvikle en opplevelse av mestring i møte med egen angst
- å få mulighet til å ta i bruk egne ressurser
- å identifisere faktorer som fremmer planer for framtidig tannbehandling
- å oppleve positive ringvirkninger for livskvalitet og selvfølelse
Funnene understreker betydningen av å ivareta pasientenes grunnleggende psykologiske behov:
Autonomi – å oppleve eierskap til behandlingsprosessen og at egne perspektiver og valg blir anerkjent
Kompetanse – å oppleve utvikling av ferdigheter og økt mestring i håndtering av angst og behandling
Tilhørighet – å oppleve seg møtt med støtte, forståelse og trygghet i relasjonen til behandlerne
Når disse behovene ivaretas, fremmes mer selvbestemt og varig motivasjon, samt økt evne til å regulere angst. Studien viser også at behandlingen kan bidra til personlig og psykologisk vekst, redusert skam og en mer positiv fremtidsorientering.
Implikasjoner for praksis
Funnene tyder på at integrering av prinsipper fra selvbestemmelsesteorien i KAT kan styrke behandlingen ved å systematisk fremme indre, selvregulert motivasjon hos pasientene. KAT og SDT fremstår som komplementære tilnærminger som sammen kan bidra til økt behandlingsutbytte, bedre psykisk helse og økt livskvalitet.
På bakgrunn av dette anbefales det at TOO-tilbudet i større grad anvender SDT som et eksplisitt rammeverk, og bygger videre på sine autonomistøttende tilnærminger for å bedre ivareta pasientenes psykologiske behov gjennom behandlingsforløpet.
Artikkelen inngår i ph.d.-prosjektet til Vibeke Kranstad.
Tekst: Vibeke Kranstad, ph.d.-stipendiat
Sist oppdatert
