Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ), er et av de regionale odontologiske kompetansesentrene som Den norske tannlegeforening (NTF) kritiserer for å ha blitt noe helt annet enn det som var Stortingets intensjon. TkØ deler ikke NTFs oppfatning. NTF har også tidligere sammen med deler av fagmiljøet ønsket omkamp om etablering av sentrene.
TkØ ønsker med dette å korrigere NTFs virkelighetsbeskrivelse av de regionale kompetansesentrene.
Har Stortingets beslutning om utredning og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesenter, gitt for neste 20 år siden, blitt det som var intensjonen?
Stortinget har, uavhengig av Regjering i posisjon, siden 2002 årlig bevilget midler til oppbygging av odontologiske kompetansesentre. Gjennom fylkeskommunene er det etablert 6 regionale odontologiske kompetansesentre. Stortinget ønsket at sentrene skulle bidra til å gi tannhelsetjenesten et kompetanseløft gjennom mer praksisnær forsking og fagutvikling. I tillegg skulle etableringen styrke fylkeskommunenes sørge-for-ansvar til tilgjengelige tannhelsetjenester.
I dagens kompetansesentre arbeider spesialiteter sammen i tverrfaglige team, også sammen med henviser, for å skreddersy helhetlige tjenester ut fra pasientens behov. Dette er en forutsetning for å kunne gi et godt tilbud til bl.a. sårbare pasientgrupper med utfordrende og sammensatte behandlingsbehov. Finansieringen av behandlingen er som for øvrig tannhelsetjeneste betinget av pasientenes rettigheter enten i tannhelsetjenesteloven, folketrygdloven eller ved egenbetaling. Det skal være lett for allmenntannlegen (både offentlig og privat) å henvise til kompetansesentrene og ta kontakt om faglige spørsmål. Kompetansesentrene tilbyr også hospitering, veiledning og mulighet for tannlegen til å følge behandlingen på henvist pasient. Dette gir en unik mulighet for et kompetanseløft i tjenesten.
Noe av kritikken mot kompetansesentrene er at de kompetansehevende tiltak kun er til for offentlig tannhelsetjeneste. Det er riktig at det per i dag er de offentlige klinikkene som har benyttet sentrene mest, men tilbudet er også for privat tannhelsetjeneste. Både private og offentlige klinikker kan henvise pasienter og få veiledning. Alle kurs og seminarer har åpen påmelding, og forskningsresultater blir publisert og gjort offentlig tilgjengelig.
Odontologi er et lite forskningsmiljø i Norge. Det har i stor grad vært de odontologiske læresteder som har stått for forskningen på feltet. I kompetansesentrenes mandat ligger et oppdrag om å satse på praksisnær klinisk forskning. Dette betyr involvering av tjenesten både som premissleverandør, deltaker i gjennomføring og som en viktig aktør for implementering av forskningsresultater i tjenesten. Samtidig bidrar deltakelse i praksisnære forskningsprosjekter til et kompetanseløft i tjenesten som igjen fremmer systematisk og kunnskapsbasert praksis.
En kartlegging gjort av NIFU (48/2014) for Helse- og omsorgsdepartementet viste av odontologi er et forskningssvakt område. Det må vi gjøre noe med. Det har lite hensikt å konkurrere innad om hvem som skal ha «eierskapet» til å drive forskning og fagutvikling innen odontologien i Norge. Universitetene har drevet mye av forskningen alene, men samarbeid gir mulighet for flere forskningsprosjekter av høy kvalitet slik at odontologi løftes opp som forskningsområde. Det trenger vi.
Helsemyndighetene ønsker en annen organisering av spesialistutdanningen i fremtiden, gjennom en integrert samarbeidsmodell mellom kompetansesentrene og universitetene. Det foregår slik i stor utstrekning i vårt naboland. Innen medisin er det den operative tjenesten som har ansvar for spesialistutdanningen. Hvordan fremtidig spesialistutdanning for tannleger skal organiseres, er foreløpig ikke gitt. Det gjøres i dag et utredningsarbeid i regi av Helsedirektoratet hvor både NTF, de odontologiske lærestedene og kompetansesentrene deltar. Omfanget og bredden i pasientbehandlingen ved kompetansesentrene øker, samtidig som sentrene har flerfaglige miljøer innenfor klinikk og forskning. Dette gjør kompetansesentrene godt egnet til å bidra i spesialistutdanningen av tannleger.
Det har tatt tid å etablere kompetansesentrene og fortsatt gjenstår noe. Men det er nå vi ser resultatet i et mer forutsigbart tverrfaglig spesialisttilbud og mer systematisk arbeid for å utvikle tjenesten og fagområdet.
Det er ikke tvil om at de regionale odontologiske kompetansesentrene har blitt akkurat det som et fremsynt Storting vedtok i 1998.
NTF har gjentatte ganger uttrykt sin skepsis til etablering av kompetansesentrene, og de har gitt uttrykk for at Stortingets prioritering gir et dårligere tilbud til pasientene, særskilt til sårbare grupper. Vi mener at kompetansesentrene bidrar til å gi helhetlige tjenester nettopp til sårbare grupper gjennom forutsigbar organisering og forankring, og større fagmiljø med forskning og fagutvikling. Dette gir bedre tjenester for dem som trenger det aller mest. Ønsker man en faglig sterk og pasientorientert tjeneste i fremtiden er det på høy tid at man legger til side andre interesser og setter pasientene i sentrum for utvikling av en god tanntjeneste for fremtiden.
Per David Clee Søhoel styreleder i TkØ og direktør for tannhelsetjenesten i Østfold fylkeskommune
Bjørn Ellingsæter nestleder styret i TkØ og fylkestannlege i Oppland fylkeskommune
Hilde Vogt Toven direktør for TkØ