– Det var overraskende at en tredjedel av pasientene ikke hadde noen tegn til syreskader. Til og med pasienter som hadde kastet opp i 32 år, forklarer Marte-Mari.

For å finne svar på hvorfor det er slik, så etterlignet Marte-Mari og de andre forskerne oppkastepisoder. Forskerne samlet inn tenner fra åtte forskjellige personer. Så plasserte de biter av emaljen fra disse tennene på en plate i munnen hos seks andre frivillige personer.

To ganger om dagen tok forskerne platene med tannbiter ut av munnen til de frivillige og skylte dem i saltsyre – den samme syra som er i magesyre. På denne måten kunne forskerne etterligne oppkastepisoder.

– Dette var for å se hvordan tenner oppfører seg hvis de blir påvirket for syre i en annen munn enn den de kommer fra, forklarer Marte-Mari.

Les mer om svarene de fant og om det er slik at genene påvirker det orale miljøet og tannemaljen (forskning.no).