Torunn Mjønerud er en av de faste anestesisykepleierne som hjelper TkØ med narkoseprosedyrer når det trengs. Hun har jobbet i dette yrket i 30 år, og har tidligere jobbet på Rikshospitalet/OUS. Her forteller hun litt om bakgrunnen for sitt valg av yrke, og om hvordan hverdagen som anestesisykepleier er.

Jeg var kanskje en litt idealistisk ung voksen på 70-tallet, og ville hjelpe de syke. Det resulterte i at jeg ble sykepleier. Jeg visste også at det var mange muligheter for videreutdanning, og fant etter hvert ut at det var anestesisykepleier jeg ville være, forteller Torunn.

Det skal være to kyndige anestesipersoner for å gi narkose i Norge, og minst en av dem en lege med spesialisering i anestesi. En viktig del av jobben til en anestesisykepleier ifølge Torunn, er å sørge for at utstyr og medisiner er tilgjengelig.

Alt utstyr må være tilgjengelig og kvalitetssikret, medisiner bestilt og tilgjengelige og anestesiapparatet i orden og testet. Anestesipumpene som vi gir medisiner med, må stilles inn til å levere korrekte doser over riktig tidsrom. Vi må også ha god kjennskap til bruken av all apparatur. Derfor er det viktig at vi hele tiden oppdaterer oss både faglig og på teknologi, og det er utrolig kjekt!

Utfordringer

Det kan være mange utfordringer som anestesisykepleier. Jeg synes det er litt problematisk at vi er så usynlige! Alle de syke og de som skal tannbehandles har gjerne kun fokus på behandlingen, og det er jo forståelig. Men mange tror at det kun er anestesilegen som får deg til å sove. Det er i realiteten et samarbeid om de forskjellige prosedyrene, og det er opptil anestesilegen med det medisinske ansvaret, hvordan den fordelingen blir i hvert enkelt tilfelle.

Noen pasienter kan være en utfordring. Det kan være vanskelig å legge venflon, vanskelig å intubere osv. Men på TKØ har vi stort sett bare friske pasienter! Grunnen til at de legges i narkose, er at de ikke er i stand til å motta tannbehandling i våken tilstand.

Forskjellen på en dag på TKØ og på et sykehus er at vi anestesipersoner på TkØ alene må kunne takle alle utfordringer eller problemer som eventuelt kan oppstå. Ingen andre på TkØ kjenner akkurat våre rutiner og arbeidsoppgaver, og vi kan ikke få hjelp, utstyr eller medisiner fra andre i en akuttsituasjon. Men grunnet et godt samarbeid mellom TkØ og Aneste med rutiner og spesielt forberedelsesrutiner, så har det ikke vært noen store utfordringer eller problemer.

Det beste med jobben min

Det kjekkeste med å være anestesisykepleier er alle de hyggelige menneskene jeg møter! Pasienter og pårørende, men også de hyggelige ansatte på TKØ. Det å hjelpe noen som har grudd seg veldig til noe, er for meg svært meningsfullt. Vi har ikke så mange minutter på oss fra vi hilser på pasient og til de skal sove, så disse minuttene til å skape trygghet er svært viktige! Dette er noe jeg brenner for, og spesielt viktig når det gjelder barn og deres pårørende.  

Samarbeidet med TKØ er svært godt for oss som kommer fra Aneste. Både anestesileger og anestesisykepleiere blir alltid tatt veldig godt imot, så vi gleder oss til hver gang vi skal til TkØ i Sørkedalsveien!